Vanlige feil ved studioppsett og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at kablene kommer sist. Kameraene står på plass, bordet er pent, og så trekkes kabler på kryss og tvers fordi det er det som gjenstår. Resultatet er snublefeller, kabler under pedalene og en kamerafører som må rygge over en lydkabel midt i sendingen.

Legg kabelrutene først. Bestem hvor strøm, lyd og bilde skal gå, og hold dem adskilt så langt det er mulig, slik at brum fra strømkabler ikke smitter over på mikrofonlinjene. Kabler som må krysse hverandre, krysser i rett vinkel.

La hver kabel ha litt slakk ved kameraet, så pedalen kan svinge fullt uten å trekke i kontakten. Prøv hele bevegelsen med kameraet før du teiper noe fast.

• Strøm og lyd i hver sin rute
• Kryss i rett vinkel
• Slakk ved alle bevegelige punkter

Når alt fungerer i oppsettet, virker det unødvendig å merke noe. Men det er under press at umerkede kabler koster dyrt. Når en kanal faller ut ti minutter før sending, vil du vite hvilken kabel som hører til hvilken inngang, uten å spore den med hånden gjennom en haug.

Bruk teip med tydelig tekst i begge ender, og bruk samme system hver gang. Kameraene kan nummereres, mikrofonene får navn etter plassen sin, og monitorene får merke for hvilken kilde de viser.

Et felles system gjør også at en annen i teamet kan ta over uten å spørre. Det er en viktig del av samarbeidet i studioet, ikke bare ryddighet.

• Merk i begge ender av kabelen
• Samme system fra gang til gang

Monitorveggen blir ofte stilt inn etter øyemål, og ingen sjekker at alle skjermene viser samme lysstyrke og farge. Da vurderer regissøren og kameraføreren bilder som ser forskjellige ut, og hudtonene ser rare ut i det ene bildet og fine i det andre.

Still monitorene mot samme referanse, og bruk et testbilde før du starter. Se også etter forsinkelse: noen skjermer viser bildet litt senere enn andre, og det forvirrer når du følger en bevegelse.

Plasser monitorene slik at de ikke fanger lys fra studiolampene. Refleksjoner gjør det vanskelig å bedømme kontrast, særlig ved nyhetsbordet.

Som lydinstruktør har jeg sett det mange ganger: mikrofonen testes før lysene er satt og før gjesten har satt seg. Så flyttes stolen, lyset varmer opp rommet, og lydnivået er ikke lenger det samme. Programlederen snakker dessuten ofte annerledes når kamera går enn under test.

Gjør en grovsjekk tidlig, men ta den endelige lydsjekken når alle er på plass og lyset står. La personene snakke slik de vil gjøre i sendingen, og sett nivåene deretter.

Sjekk også at lommemikrofoner sitter stabilt og ikke tar mot klær. Noen sekunder med gnissing i direkte sending lærer deg raskt verdien av et siste tjekk.

• Endelig sjekk med full bemanning
• La folk snakke som i sendingen

Utstyr svikter sjelden når det passer, og et oppsett uten reservevei er et oppsett som stopper. En mikrofon uten reserve, ett kamera uten alternativ kabel eller én mikser uten fallback gjør at en liten feil blir en stopp i sendingen.

Tenk gjennom hva som skjer om hver enkelt komponent faller ut. Har du en ekstra mikrofon klar? En kabel til å bytte? Vet alle hvem som gjør hva hvis kamera to forsvinner?

Du trenger ikke doble opp alt, men de svakeste punktene bør ha en plan. Skriv den ned og øv på den. En reserveplan du aldri har prøvd, fungerer sjelden når du trenger den.

• Reservemikrofon og ekstra kabler klare
• Avtal hvem som gjør hva ved utfall

Mange hopper rett fra ferdig oppsett til sending uten å gå gjennom helheten. Hver enkelt del er sjekket, men ingen har kjørt en kort prøve der alt brukes sammen: kamera, lys, lyd og bilde fra regirommet samtidig.

Sett av tid til en tørrkjøring. Gå gjennom innslagene i rekkefølge, la kameraføreren følge bevegelsene, og la lydteknikeren høre overgangene. Feilene som dukker opp her, er de som ellers ville ramlet inn på direkten.

Avslutt med en kort liste som alle går gjennom høyt. Det tar to minutter og fanger opp det som ellers blir glemt, som en monitor på feil kilde eller en mikrofon som står på mute.