Slik setter du lys til nyhetsbordet steg for steg

Før du rigger noe lys, må du vite hvor programlederen sitter, hvor kamera står og hva som skal være bakgrunn. Mange begynner med å henge opp lamper der det er lett å komme til, og ender med å flytte alt to ganger. Tegn heller en enkel skisse: bordet, stolen, hovedkameraet og veggen eller skjermen bak. Marker hvor høyt kamera står, for lysvinkelen avhenger av øyehøyden i bildet.

Sett deg selv i stolen, eller be en kollega gjøre det, og stå stille i flere minutter mens du justerer. Lys skal alltid vurderes på et menneske, aldri på en tom stol. Hudtoner, briller, hår og klær endrer seg fra person til person, og et oppsett som ser fint ut på én programleder kan se flatt ut på den neste. Ta med et fast tidspunkt i arbeidsflyten der lyset kontrolleres med den som faktisk skal i sending.

Sjekk også hva rommet gir deg av høyde. Lavt under taket betyr at lysene må stå mer skrått og ofte nærmere ansiktet. Mye dagslys fra vinduer kan endre fargetemperaturen i løpet av dagen, så blend av eller dekk til hvis sendingen går over flere timer.

• Tegn skisse med bord, kamera og bakgrunn
• Vurder lys alltid på en person i stolen
• Merk kamerahøyde og avstand til bordet

Trepunktslys er grunnoppsettet i de fleste nyhetsstudioer. Nøkkellyset er det sterkeste og står skrått foran, gjerne 30 til 45 grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde. Det former ansiktet og gir bildet retning. Står det rett ved siden av kamera, blir ansiktet flatt. Står det for langt til siden, blir den ene halvdelen mørk.

Fyllyset står på motsatt side og er svakere. Jobben er å lette skyggene som nøkkellyset lager, uten å fjerne dem helt. Litt skygge gir dybde, så ikke prøv å lyse bort alt. Et typisk utgangspunkt er at fyllyset gir omtrent halvparten av nøkkellysets styrke, og så justerer du med øyet og monitoren.

Motlyset står bak og over personen og lager en tynn kant på hår og skuldre. Det løfter programlederen fra bakgrunnen. Er det for sterkt, blir håret overeksponert og hvitt. Er det for svakt, forsvinner effekten. Skjerm det slik at det ikke slår inn i objektivet.

• Nøkkellys: 30–45 grader fra kamera, litt over øyehøyde
• Fyllys: svakere, på motsatt side
• Motlys: bak og over, skjermet mot objektivet

Alle lamper i et oppsett bør ha samme fargetemperatur, og kameraet må være hvitbalansert mot den. Blander du varme og kalde kilder, får ansiktet en gul side og en blå side, og det er vanskelig å rette opp i etterkant under direkte sending. Bruk et hvitt kort eller grått kort foran ansiktet når du balanserer, og gjør det i samme posisjon som personen sitter.

Mørk og lys hud krever ulik behandling. Lys hud overeksponeres lett av et sterkt nøkkellys, mens mørk hud kan miste tegning hvis lyset er for svakt eller for hardt. Se på kurvene eller på en kalibrert monitor, ikke bare på gløden på skjermen i regirommet. Myk, spredt lys gjennom diffusjon gir ofte penere hud enn bart, hardt lys.

Husk at sminke også påvirker lyset. Blank hud i panne og nese gir glimt som kameraet fanger opp. Be om en lett pudring før sending heller enn å dempe hele lyset for å skjule det.

• Samme fargetemperatur på alle lamper
• Hvitbalanser med kort i personens posisjon
• Bruk diffusjon for mykere hud

Kontrast er forholdet mellom det lyseste og det mørkeste i bildet. I et nyhetsstudio ønsker man som regel moderat kontrast: ansiktet skal ha form, men ingen skygger skal falle så hardt at øyne eller munn forsvinner. Se spesielt etter skygge under haken, rundt øyehulene og fra nesen. Hever du nøkkellyset litt, trekkes øyeskyggene opp og ansiktet åpner seg.

Se også på bordflaten og bakgrunnen. En blank bordplate kan reflektere lyset rett inn i kamera. Vinkle lyset eller bruk matt overflate. Bakgrunnen bør ha litt lavere lysnivå enn ansiktet, slik at blikket ledes mot programlederen. Hold lyset unna veggen bak personen hvis du ikke vil ha skyggen deres der.

Sjekk til slutt med kameraene som faktisk skal brukes. Bildet kan se ulikt ut fra bredt og nært utsnitt, og lyset må fungere i begge. Gå gjennom alle kameravinkler før du erklærer lyset ferdig.

• Se etter skygger under haken og rundt øynene
• Unngå refleks fra blank bordplate
• Hold bakgrunnen litt mørkere enn ansiktet

Når lysene står, flytter du blikket til monitoren i regirommet. Kamera og skjerm viser ikke det øyet ser, så bruk bølgeformmonitor hvis du har, og hold ansiktets lysnivå stabilt innenfor det området utstyret anbefaler. Gjør små endringer av gangen: flytt én lampe, vurder, og flytt så neste. Endrer du alt samtidig, vet du ikke hva som hjalp.

Be programlederen bevege seg slik hun eller han vil gjøre i sending: lene seg frem, snu hodet mot en skjerm, løfte et papir. Lyset skal tåle disse bevegelsene. Hvis nøkkellyset forsvinner når personen snur seg, er vinkelen for bred eller lampen for lav.

Skriv ned posisjoner, dimmerverdier og hvilke lamper som brukes. Merk gulvet med tape ved stativene. Da kan neste hold ta over uten å begynne på nytt, og du slipper å gjenskape en bra innstilling fra hukommelsen.

Planlegg et fast øyeblikk like før sending der lyset sjekkes en siste gang med personen i stolen. Små ting som en forskjøvet stol eller en lampe som er dyttet borti, merkes først når kameraet står på.

• Endre én lampe om gangen
• La personen bevege seg som i sending
• Noter dimmerverdier og tape opp stativer

På høsten er dagene korte, og studioet brukes mer i kunstig lys. Det er en fordel for kontrollen, men vinduer kan fortsatt lure deg: en prøve tatt midt på dagen blir annerledes når det mørkner. Gjør derfor den endelige justeringen under samme lysforhold som sendingen skal gå i.

Typiske feil er for høyt plassert nøkkellys som gir mørke øyehuler, motlys som blender kamera, og blandede lyskilder fra gamle lamper og nye. Også kabler og stativer i bildet roter til lysbildet. Rydd og kontroller før hver økt.

Tenk lys som en vane du øver, ikke et oppsett du gjør én gang. Jo oftere du setter og justerer, desto raskere ser du hva som mangler.